Industrioppdatering: Fra marginpress til forsiktig vekst

Gradvis lysning – men ingen rask rekyl

«Med flere rentekutt bak oss og utsikter til finanspolitisk stimulans i deler av Europa samt sunn reallønnsvekst, venter vi en gradvis bedring i industriproduksjonen gjennom 2026. Byggeaktiviteten ser ut til å stabilisere seg, mens de siste tallene fra transportsektoren har vært overraskende svake. Vi forblir forsiktig optimistiske,» sier aksjeanalytiker Marcus Gavelli i Pareto Securities.

På etterspørselssiden har flere rentekutt foreløpig ikke gitt noe tydelig løft i europeisk boligbygging. Høyere råvarekostnader gjør fortsatt mange prosjekter krevende å regne hjem, og utbyggerne holder igjen. I bilsektoren har reduserte elbilinsentiver, særlig i USA, lagt en demper på volumene. Samtidig øker investeringene innen forsvar, infrastruktur og datasentre, som alle er råvareintensive områder.

Med varelagerkorreksjonen bak oss, utsikter til noe lavere gasspriser i Europa og økt finanspolitisk stimulans, ventes en gradvis bedring i industriproduksjonen gjennom andre halvår.

Mindre elastiske tilbudssider

Etter råvareboomen i 2022 ble det investert en del i ny kapasitet i enkelte segmenter. Siden har høyere finansieringskostnader, vedvarende høy inflasjon og geopolitisk og regulatorisk usikkerhet ført til mer begrensede investeringer innen blant annet metaller, kjemikalier og gjødsel i Vesten.

Den massive utbyggingen av datasentre har ytterligere strammet kraftmarkedet globalt. Datasentre har langt høyere betalingsvilje for kraft, noe som har gjort det mer krevende for energiintensive aktører å sikre konkurransedyktige kontrakter. Innen aluminium har dette bidratt til både nedstengelser og stansede prosjekter.

Kina, som står for 40–60 prosent av globalt tilbud i flere av markedene vi følger, har bygget betydelig kapasitet de siste 20 årene gjennom subsidiert kraft og statlig støtte. Nå spores det tegn til en mer disiplinert tilnærming, drevet av overkapasitet, deflatorisk press og økt klimafokus. Eksempler på dette er produksjonstaket innen aluminium og restriksjoner på kapasitetsutnyttelse i flere kjemikaliemarkeder.

«Kombinasjonen av lav tilbudsvekst, økt geopolitisk spenning og utsikter til et noe mer investeringsdrevet vekstbilde er et godt bakteppe for råvaresektoren,» sier Gavelli.

Økt proteksjonisme i Europa

EUs beskyttelsestiltak for stål, som ble innført i 2018, har i begrenset grad klart å skjerme sektoren mot økt kinesisk eksport. Samtidig har vedvarende høye energipriser lagt ytterligere press på marginene. Med kapasitetsutnyttelse på resesjonsnivåer er lønnsomheten svak og investeringsviljen lav. Nå varsler EU oppdaterte tiltak for å styrke konkurranseevnen, blant annet gjennom lavere importkvoter og økte tollsatser.

CBAM-ordningen som trådte fullt i kraft i 2026 har allerede løftet europeiske priser på blant annet stål, aluminium og gjødsel. Europeisk urea handles nå for eksempel med en tydelig premie mot globale priser. Selv om dette var hensikten, har Europakommisjonen møtt nytt press fra medlemsland som mener at ordningen er destruktiv for leddene lenger ned i verdikjeden, som bønder. Det kan se ut til at Europa erkjenner at en mer proteksjonistisk politikk må føres for å beskytte industrien, noe som isolert sett burde styrke marginene til europeiske produsenter fremover.

Tilbudssiden i flere av råvaremarkedene vi følger fremstår mindre elastisk enn tidligere, drevet av strukturelt høyere finansierings- og byggekostnader samt mer krevende og kostbar energitilgang. Dette kan gi et strukturelt argument for høyere multipler i sektoren enn det markedet historisk har vært villig til å betale.

De 3 store på Oslo Børs

Norsk Hydro (NHY)

Fjerde kvartal kom samlet sett inn foran forventningene, drevet av engangseffekter i oppstrømssegmentet. Nedstrømssegmentet leverte imidlertid svakere enn ventet, med uteblitt volumvekst og et spesielt krevende nordamerikansk bilmarked.

Forventningene til 2026e EPS er justert ned med 13 prosent, som følge av lavere volum- og marginanslag samt betydelig dollarkurs-svekkelse. Selv om aluminiumsprisen historisk er høy, vurderes aksjen som relativt fair priset på 13x 2026e P/E, gitt utsiktene.

Yara International (YAR)

Yara leverte et nytt solid kvartal, med kostnadskutt og leveranser over forventning. Noe høyere gasskostnader og lavere premiumer gjorde at resultatet kom marginalt under konsensus, men nitrogenmarkedet fremstår stramt inn mot vårsesongen.

Flere nøkkelimportører har lave lagre, og nye kinesiske eksportkvoter ventes først sent i Q2. Samtidig kan reduser geopolitisk spenning i midtøsten, økt kinesisk eksport i andre halvår eller svakere indisk importbehov gi nedside i både markedspriser og aksjen. Økt usikkerhet rundt mulig utsettelse av CBAM kan også påvirke kortsiktige estimater.

Elkem (ELK)

Elkem annonserte salget av Silicones-divisjonen i forbindelse med Q4-rapporten. Selv om prisen var innenfor tidligere kommunisert range, reagerte markedet negativt, blant annet på grunn av gjeldsnivå og emisjonsusikkerhet. Noe svakere marginer i gjenværende virksomhet bidro også.

Transaksjonen anses likevel som strukturelt viktig. Rest-Elkem står igjen lavere på kostnadskurven og med redusert kapitalbehov. Selv om markedene fortsatt er svake, kan strengere beskyttelsestiltak og gradvis bedring i bil- og byggsektoren løfte marginene betydelig inn i 2027. Aksjen estimeres nå å handles på 6–7x mid-cycle EPS, noe som vurderes som lavt gitt kvaliteten.