Europa ruster opp: Produksjonskapasiteten blir avgjørende
Europa øker forsvarsbudsjettene i historisk tempo. Men for investorer er det ikke bare størrelsen på budsjettene som betyr noe. Endringer i innkjøp, produksjonskapasitet og forsyningskjeder kan bli minst like avgjørende for hvilke selskaper som vinner på den europeiske opprustningen.
Del med andre
Aksjeanalytiker i Pareto Securities, Fabian Jørgensen
Pareto Securities
Yes
Budsjettene forteller ikke hele historien
Europa har doblet forsvarsutgiftene siden 2014 og bruker i dag rundt fire ganger så mye som Russland målt i nominelle beløp. Justert for kjøpekraft reduseres imidlertid forspranget til rundt 1,5 ganger.
For aksjeanalytiker Fabian Jørgensen i Pareto Securities illustrerer dette hvorfor forsvarsbudsjettene alene ikke forteller hele historien.
«Utmattelseskriger vinnes på produksjonslinjene, ikke gjennom budsjettene. Russland produserer to til tre ganger så mange artillerigranater som Europa. Tretti år med underinvesteringer kan ikke reverseres på tre år», sier Jørgensen.
Fra større budsjetter til større produksjonslinjer
Etter flere tiår med begrensede investeringer står europeiske land nå overfor en omfattende industriell oppskalering. Produksjonen må økes samtidig som lagrene bygges opp og de væpnede styrkene moderniseres.
Det betyr at kapasitet, leveringsevne og tilgang på kritiske komponenter blir stadig viktigere.
Russland produserer allerede to til tre ganger så mange artillerigranater som Europa. Samtidig overstiger den samlede produksjonen av ballistiske missiler i Russland og Iran NATOs produksjon av avskjæringsmissiler med mer enn 1.000 enheter årlig.
Gapet mellom budsjetter og faktisk produksjonskapasitet er dermed fortsatt betydelig.
Europa må produsere mer selv
En av de største endringene skjer innen forsvarsanskaffelser.
Omtrent halvparten av Europas forsvarsmateriell importeres, og rundt 74 prosent av denne importen kommer fra USA, Israel og Sør-Korea. De største kapasitetsgapene finnes innen strategisk viktige områder som fly, missiler, kjøretøy og artilleri.
Samtidig har leveringstidene på enkelte amerikanske forsvarssystemer økt til opptil fem år. Det gjør europeiske alternativer stadig viktigere.
«Onshoring er nå en nødvendighet i forsvarsanskaffelser, ikke et valg», sier Jørgensen.
Europeiske myndigheter ser derfor i økende grad mot nasjonale og regionale leverandører. Det kan gi betydelige vekstmuligheter, ikke bare for de største forsvarsselskapene, men for hele leverandørkjeden.
Fragmentering bremser oppskaleringen
Samtidig står Europa overfor en strukturell utfordring: Forsvarsindustrien er fortsatt svært fragmentert.
Europa opererer med 55 ulike landsystemer, 37 luftsystemer og 39 maritime systemer. I USA er de tilsvarende tallene henholdsvis 5, 6 og 10.
Fragmenteringen har historisk ført til mindre produksjonsserier, høyere kostnader og mindre effektive forsyningskjeder. Skal Europa øke produksjonen raskt, blir derfor standardisering og samarbeid stadig viktigere.
Bilaterale forsvarsindustrielle avtaler spiller allerede en større rolle, der innkjøp kombineres med lokal produksjon, industrisamarbeid og felles plattformer.
«Materiellet først, avtalen etterpå. Standardisering, industrisamarbeid og felles flåter erstatter i økende grad formelle sikkerhetsgarantier», sier Jørgensen.
Vekstmuligheter gjennom hele verdikjeden
Pareto Securities forventer at Europas utgifter til forsvarsmateriell omtrent vil dobles fra dagens nivåer. Det kan gi en årlig vekst på rundt 15 prosent for europeiske forsvarsselskaper frem mot 2030.
Når produksjonsvolumene øker, forplanter etterspørselen seg videre nedover i verdikjeden til komponentleverandører, kontraktsprodusenter og spesialiserte industriselskaper.
Kontraktsprodusenter med eksponering mot forsvarsindustrien har allerede sett den organiske veksten øke mot rundt 10 prosent. Samtidig blir utviklingen i større grad frikoblet fra den øvrige industrisyklusen.
Den europeiske opprustningen er dermed i ferd med å utvikle seg fra en budsjettøkning til en bred industriell investeringssyklus. Høyere forsvarsbudsjetter sørger for finansieringen, men kapasitet, lokal produksjon og kontroll over forsyningskjedene kan bli avgjørende for hvor de største investeringsmulighetene oppstår.
Disclaimer:
Denne artikkelen inneholder ikke profesjonell rådgivning, og skal ikke betraktes som investeringsrådgivning. Handel i verdipapirer medfører til enhver tid risiko, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Pareto Securities er verken rettslig eller økonomisk ansvarlig for direkte eller indirekte tap, eller andre kostnader som måtte påløpe ved bruk av informasjon i denne artikkelen.
Materialet skal anses som markedsføringsmateriale.
Se våre compliance-nettsider for mer informasjon og full disclaimer.
Del med andre