Energisikkerhet gir ny medvind for fornybar energi

En liten del av energisystemet, en stor del av veksten

Den globale installerte solkraftkapasiteten er nå godt over det dobbelte av vindkraftkapasiteten. I 2020 var installert kapasitet av hver av teknologiene på rundt 700 GW. Dermed har veksten i solkraftkapasitet de siste årene vært betydelig større enn for vindkraft, og har også overgått forventningene. Anslått kraftproduksjon fra vind er likevel litt høyere enn fra sol i dag, da kapasitetsfaktorene for både vindkraft på land og til havs er vesentlig høyere enn for solkraft.

Sol og vind står samlet for rundt 20 % av den globale strømproduksjonen. Strøm utgjør imidlertid bare en mindre del av det globale energiforbruket. Målt mot det totale primærenergiforbruket reduseres sol og vinds andel til et lavt ensifret tall. Denne sammenligningen tar likevel ikke hensyn til forskjeller i energieffektivitet for ulike energikilder. Mens en bensinmotor omdanner rundt en fjerdedel av brenselet til bevegelse og taper resten som varme, utnytter en elbil nesten all energien. Når vi tar hensyn til denne forskjellen, er sol og vinds andel av nyttiggjort energi to til tre ganger så høy som andelen av primærenergiforbruket skulle tilsi.

«Selv om sol og vind er mer effektive energikilder, er begge teknologiene fortsatt avhengige av sol- og vindressurser for produksjon. Dette er en svakhet ved teknologiene som er viktig å ta med i den store sammenhengen», sier Tingvold.

Selv om sol og vind fortsatt utgjør en liten andel av dagens energisystem, står de for en stor del av veksten. Produksjonen fra nye installasjoner har grovt sett femdoblet seg siden 2018, og dekker nå mesteparten av veksten i globalt primærenergibehov mot under en femtedel for åtte år siden. Målt i nyttiggjort energi er andelen av veksten enda høyere.

«Energisystemets installerte kapasitet er fortsatt hovedsakelig fossilbasert, men kapasitetsutbyggingen er nå i stor grad fornybar, og det er denne utviklingen som vil prege sektoren fremover», sier Tingvold.

Solkraft bygges fortsatt ut i høyt tempo

Siden 2021 har BNEF flere ganger gjort betydelige oppjusteringer av prognosene for solkraftutbygging. De siste to årene har imidlertid gitt de første nedjusteringene, hovedsakelig på grunn av: i) Kinas overgang fra tariffer til markedsbasert prising, ii) mindre gunstig støtteordning i USA, og iii) forventet økt priskannibalisering og produksjonsbegrensning i mer modne markeder.

«Når vekstprognosene flater ut, er det lett å tolke det som stagnasjon. Med årlige kapasitetstillegg på rundt 700 GW på en installert base på rundt 3,200 GW innebærer dette fortsatt en kapasitetsvekst på over 20 % årlig, som forventes å fortsette frem til 2030», sier Tingvold.

Kina står for over 40 % av forventet utbygging, med India og USA som andre betydelige markeder. Selv om ingen Afrikanske land er blant de syv største, har også mange av disse landene stort potensial. De ledende markedene for vekst i solkapasitet deler spesielt to fellestrekk: i) gode solforhold nær ekvator, og ii) tett befolkning.

«Solkraft bygges der solen skinner og der folk bor og forbruker strøm, noe som er viktig fordi det begrenser behovet for utbygging av langdistansenett.», sier Tingvold.

I Egypt kan sol og batterier snart konkurrere med gass

Lavkostregioner vil snart kunne levere grunnlast til konkurransedyktige priser. Pareto Securities trekker frem Scatecs Energy Valley-prosjekt i Egypt som kombinerer nesten 2 GW solkraft med 3,9 GWh batterilagring. På grunn av den enorme skalaen, mye og billig lånefinansiering, og de sterke solressursene i Egypt, anslår vi at prosjektet kan levere grunnlast til under USD 40/MWh. Dette er til og med lavere enn Norgesprisordningen på 40 øre/kWh før skatt og avgifter. Gass dekker i dag det meste av Egypts strømforsyning, og mye av gassen er importert. Kostnaden ved gasskraftproduksjon har mer enn doblet seg det siste året i takt med stigende TTF-priser. Samtidig selger staten kraft til bedrifter til en regulert tariff som solkraft med batterilagring kan nærme seg uten subsidier.

«Kombinasjonen av solkraft og batterier begynner å endre regnestykket. I markeder med gode solforhold kan slike prosjekter gi rimeligere og mer forutsigbar kraft, og dermed redusere behovet for importert gass», sier Tingvold.

Turbinprisene holder igjen vindkraft i Europa

BNEFs prognose for landbasert vindkraft ble oppjustert hvert år frem til 2026, da den flatet ut mye på grunn av Kinas tariffreform. Kina utgjør en relativt større andel av veksten innen vindkraft enn innen solkraft på rundt 60 % av forventet utbygging, med Tyskland, USA og India langt bak.

Kostnader forklarer i stor grad forskjellen i Kinas rolle for de to teknologiene. I Europa har den utjevnede strømkostnaden (LCOE) for solkraft falt med rundt en femtedel siden 2021, mens landbasert vindkraft har blitt dyrere. I Kina, derimot, har LCOE for både sol og landbasert vind falt de siste fem årene, med landbasert vind i ledelsen med en nedgang på rundt 25 %.

En viktig forklaring er prisen på vindturbiner. Kinesiske turbiner koster nå om lag en tredjedel av tilsvarende vestlige turbiner, ifølge tallene Pareto Securities viser til.

«For vindkraft i Europa handler konkurranseevnen i økende grad om hvilke turbiner utbyggerne kan bruke. Lavere turbinpriser kan få fart på utbyggingen, men valget berører både sikkerhetskritisk energiinfrastruktur og avhengigheten av Kina. Derfor blir beslutningen politisk og tas på myndighetsnivå heller enn av den enkelte utvikler», sier Tingvold.

Hvor mye vekst ligger i aksjekursene?

Scatec er et eksempel der markedet for noen år siden priset inn betydelig vekst og fremtidig verdiskaping, men der den produserende porteføljen i stor grad alene forsvarer prisen i dag, og man ser en lignende trend for andre fornybarselskaper.

Under den grønne bølgen var markedet villige til å tillegge betydelig verdi til prosjekter i backlogen som potensielt skulle bygges frem i tid, og til og med til pipeline potensial. Dette har ikke vært tilfelle på flere år, og nå handler sektoren i stor grad rundt verdien av den produserende porteføljen. Samtidig som sektorbakteppet er bedre enn før med i) fortsatt stor vekst i kapasitet, ii) fortsatt fallende kostnader som øker konkurranseevnen, iii) batterilagring blir billigere og kan kombineres med sol og vind, og iv) fokuset på energisikkerhet er betydelig styrket. Selv om rentebildet trekker litt i motsatt retning, er potensialet for fremtidig verdiskapning sterkt, samtidig som man tilsynelatende får veksten «gratis».

«Vi ser rekordhøy utbygging, lavere komponentkostnader og økt fokus på energisikkerhet. Når selskaper samtidig prises nær verdien av eksisterende anlegg, mener vi markedet undervurderer fremtidig verdiskaping», sier hun.