Strukturerte produkter
Strukturerte produkter er børsnoterte verdipapirer utstedt av en bank/meglerhus der avkastningen er knyttet opp mot verdiutviklingen i en underliggende aktiva. Dette kan for eksempel være en råvare, indeks, valuta eller aksje. Strukturerte produkter kan blant annet omfatte ETN-er (Exchange Traded Notes), ETC-er (Exchange Traded Commodities) og trackers.
Ulike typer strukturerte produkter kan ha vidt forskjellige egenskaper og er utsatt for veldig høy risiko. Man må forut for investeringen sette seg grundig inn i produktinformasjonen og grunnprospektet for det produktet man ønsker å investere i. Denne informasjonen finnes hos utsteder av det aktuelle strukturerte produktet eller på instrumentsiden/handelssiden hos Pareto Securities.
En investering i strukturerte produkter kan være utsatt for store svingninger og endringer i verdien av produktet kan forekomme hyppig. En investering i strukturerte produkter bør overvåkes kontinuerlig.
Verdien på et strukturert produkt med gearing avhenger av flere faktorer, blant annet utviklingen i underliggende aktiva, gearingfaktoren og volatilitet. Den daglige utviklingen av et strukturert produkt med gearing følger den daglige utviklingen av underliggende aktiva multiplisert med gearingfaktoren. En gearing på 5 gir en verdiutvikling på det strukturerte produktet som er 5 ganger så stor som den daglige utviklingen i det underliggende aktiva. Tilsvarende gjelder ved negativ utvikling i underliggende aktiva.
Hvordan kan du bruke strukturerte produkter
Generelt kan vi si at strukturerte produkter kan brukes for å hedge en posisjon, for å få eksponering mot en spesiell underliggende, for eksempel en råvare som kan være vanskelig å få direkte eksponering mot, eller som ren spekulasjon mot en forventet kursutvikling i underliggende aktiva.
De fleste strukturerte produkter med gearing betegnes som bull- eller bear-produkter. Et bull-produkt stiger i verdi når underliggende aktiva stiger i verdi, og synker i verdi når underliggende aktiva faller i verdi. Et bear-produkt fungerer tilsvarende, men i motsatt retning. Det vil si at et bear-produkt stiger i verdi når underliggende aktiva faller i verdi, og synker i verdi når underliggende aktiva stiger i verdi.
Gearing
Mange strukturerte produkter handles med gearing. Gearing betyr at man får eksponering mot det underliggende aktiva multiplisert med gearingfaktoren. En gearing på 5 gir en verdiutvikling på det strukturerte produktet som er 5 ganger så stor som den daglige utviklingen i det underliggende aktiva. Tilsvarende gjelder ved negativ utvikling i underliggende aktiva.
Det vil si at dersom underliggende aktiva stiger med 5 %, øker verdien på produktet en med 25 %. Faller underliggende aktiva med 5 %, faller verdien på produktet med 25 %.
Både potensialet for gevinst og risikoen for tap øker tilsvarende gearingen. Velger du et produkt med høyere gearing risikerer du å tape hele eller deler av investert beløp ved en mindre kursbevegelse i motsatt retning av din markedstro. Et høyt gearet produkt bør derfor overvåkes kontinuerlig, og passer best for kortsiktige investeringer.
Løpetid
Et strukturert produkt har som regel ingen fastsatt sluttdato. Disse kalles «Open end», og betyr at produktet løper til utstederen velger å avnotere verdipapiret. En avnotering kan også skje ved at intradagsbevegelsen blir for stor. Har du investert i et strukturert produkt med 5 ganger gearing vil verdipapiret nulles ut (knock out) dersom underliggende aktiva beveger seg mer enn 20 %.
Rebalansering
Et strukturert produkt rebalanseres daglig. Det fører til at avkastningen i perioder kan avvike fra markedsutviklingen. Avkastningen kan dermed bli negativ selv om underliggende aktiva har samme verdi ved kjøps- og salgstidspunktet. Disse egenskapene gjør at de gearede produktene paser best som kortsiktig tradingalternativer.
I og med at strukturerte produkter har en daglig rebalansering vil du få en rentes-rente effekt i positiv marked, en uthulende effekt ved sidegående eller volatilt marked, og en avtagende effekt i et negativt marked.
start | dag 1 | dag 2 | totalt | |
---|---|---|---|---|
Positivt marked: opp 1 % dag 1 og 2 | 100 | 110 | 121 | 21 % |
Volatilt marked: ned 1 % dag 1, og opp 1 % dag 2 | 100 | 90 | 99 | -1 % |
Negativt marked: Ned 1 % dag 1 og 2 | 100 | 90 | 81 | -19 % |
Kostnader
Du betaler vanlig kurtasje når du investerer i strukturerte produkter. Normalt tilkommer det også øvrige kostnader som er nærmere beskrevet i produktdokumentet. Dette kan for eksempel være administrasjonsgebyr og rentekostnad. Du finner informasjon om hvert enkelt produkt på instrumentsiden og handelssiden.
Normalt stiller emittenten eller en marketmaker kjøps- og salgspris i instrumentet. Forskjellen mellom kjøp- og salgskurs kalles spread og benevnes i prosent (%). Spreaden vil utgjøre en kostnad, desto høyere spreaden er, desto større er kostnaden for deg som handler produktet.
Midtprisen i spreaden tilsvarer «fair value» på produktet. Det betyr at om spreaden er stor vil du kjøpe og selge langt ifra riktig verdi på produktet basert på prisen på underliggende aktiva. Spreaden gjenspeiler produktets kompleksitet og likviditet.
Risiko
Motpartsrisiko
Et strukturert produkt utstedes normalt av en finansinstitusjon (bank/meglerhus). Når du kjøper et strukturert produkt påtar du deg en kredittrisiko mot utsteder. Kredittrisiko er risikoen for sviktende betalingsevne hos utsteder. Det innebærer at dersom utsteder ikke klarer å innfri sine forpliktelser, kan verdipapirene bli verdiløse.
Valutarisiko
Dersom det strukturerte produktet handles i en annen valuta enn underliggende aktiva vil du ha en valutarisiko, da verdien på produktet vil variere basert på utviklingen i valutakursen mellom verdipapiret du eier og underliggende aktiva.
Likviditetsrisiko
Det kan ved enkelte tilfeller være vanskelig eller umulig å handle strukturerte produkter. Det er naturligvis en stor risiko dersom du ikke får solgt et strukturert produkt når du ønsker det. Dette kalles likviditetsrisiko og kan oppstå eksempelvis ved kraftige bevegelser i underliggende aktiva, der handelen i underliggende aktiva er stanset, dersom relevante markedsplass har tekniske problemer eller der marketmaker kan ikke stille pris (Bid/Ask). Marketmaker kan også velge å begrense volumet og øke spreaden.