Warrants

En warrant er et finansielt instrument forbundet med høy risiko som gir muligheten til å delta i markedet med høy eksponering mot å betale en relativ lav kapitalinnsats. Warrants er en type finansielle derivater som ligner på opsjoner. Ved å kjøpe en warrant blir man ikke eier av det underliggende aktiva (aksje, indeks, råvare, valuta etc.), men eier av en rettighet.

  • Kjøpswarrants (call) gir retten til å kjøpe underliggende aktiva til strike-pris på eller før utløpsdato. En kjøpswarrant vil gi avkastning ved stigning i underliggende aktiva og gir muligheten til å spekulere i en kursoppgang.
  • Salgswarrants (put) gir retten til å selge underliggende aktiva til strike-pris på eller før utløpsdato. En salgswarrant vil gi avkastning ved et fall i underliggende aktive og gir muligheten til å spekulere i et kursfall.

Warrants inneholder ofte en gearingeffekt som vil si at du får større markedseksponering for ditt opprinnelige investerte beløp. Desto høyere gearingen er, desto mer risikofylt og spekulativt vil produktet være. Gearingeffekten gjør at kursen kan svinge mer enn det underliggende aktiva. Det er usteder av warranten som setter innløsningskursen (strike-prisen) og løpetiden når en warrant blir notert. Utsteder bestemmer også hvilke betingelser som er gjeldende ved bortfallsdato. Hovedsakelig består tradisjonelle warrants av to typer med ulike vilkår:

  • En amerikansk warrant kan utøves når som helst på eller før bortfallsdato.
  • En europeisk warrant kan kun utøves på bortfallsdatoen. Det vil si at dersom du kjøper en europeisk warrant, må du holde på denne helt til bortfallsdatoen før du kan utøve rettigheten som warranten inneholder.

I tillegg finnes det warrants som skiller seg ut fra tradisjonelle warrants. En knock-out warrant eller turbo-warrant kan utløpe og bli verdiløse umiddelbart før bortfallsdato dersom prisen på underliggende aktiva faller under (ved kjøpswarrant) eller over (ved salgswarrant) et forhåndsdefinert knock-out-nivå. Vær oppmerksom på at ved kjøp av en tradisjonell kjøpswarrant hvor kursen på det underliggende aktiva er lavere enn innløsningskursen ved bortfallsdato vil man ikke kunne utøve retten til å innløse warranten, og warranten vil være verdiløs. Det vil si at hele det investerte beløpet vil være tapt. Tilsvarende vil være tilfelle dersom man har kjøpt en tradisjonell salgswarrant og kursen på det underliggende aktiva er høyere enn innløsningskursen på bortfallsdato.

Visse warrants har kontantavregning, hvilket innebærer at kjøperen får utbetalt differansen mellom innløsningskurs og avregningskurs. En warrant med kontantoppgjør innebærer at oppgjøret skjer ved utbetaling av et kontantbeløp i stedet for fysisk levering av det underliggende aktiva. Typisk for dette er warrants hvor fysisk levering ikke er mulig, eksempelvis ved warrants med en indeks som underliggende aktiva. Warrants med såkalt fysisk levering innebærer at kjøperen får kjøpe (dersom call) eller selge (dersom put) det underliggende aktiva for innløsningsprisen, også kalt strike-pris. Typisk for dette er warrants med en aksje som underliggende aktiva.

Utløpstiden på en warrant påvirker prisen på produktet, hvorav en investor betaler en høyere premie på warrants som har lengre tid til utløp fordi det er større sannsynlighet for at den underliggende aktivaen vil overstige innløsningskursen. Jo lengre det er til bortfallsdato, desto høyere er prisen på warranten. For eksempel kan en warrant med innløsningskurs 105 ha bortfallsdato 30. mars, mens en annen med samme innløsningskurs kan ha bortfallsdato 10. april. Investoren vil dermed betale en høyere pris for warranten med bortfallsdato 10. april.

Warrants anses som komplekse finansielle instrumenter med høy risiko. Dersom man investerer i warrants må man være forberedt på å kunne tape hele den investerte kapitalen. Det kan være stor sannsynlighet for at instrumentet blir verdiløst. Det er svært viktig at man setter seg godt inn i nøkkelinformasjon for investeringsprodukter (PRIIPs), samt endelige vilkår for hver enkelt warrant man vurderer å investere i. Vær oppmerksom på at warrants ikke betaler utbytte og man har heller ikke stemmerett ettersom man ikke eier det underliggende aktiva.

Risiko

Kredittrisiko / Motpartsrisiko

En warrant utstedes normalt av en finansinstitusjon (bank/verdipapirforetak). Når du kjøper en warrant, påtar du deg en kredittrisiko overfor utsteder, på grunn av risiko for sviktende betalingsevne hos utsteder. Det innebærer at dersom utsteder ikke klarer å innfri sine forpliktelser, kan verdipapirene bli verdiløse. For eksempel dersom utsteder av produktet går konkurs, eller av en eller annen grunn ikke er i stand til å tilbakebetale hele eller deler av det investerte produktet, er investert kapital tapt.

Valutarisiko

Dersom warranten handles i en annen valuta enn underliggende verdipapir har du i tillegg en valutarisiko. Dette skyldes at verdien på warranten vil variere basert på utviklingen i valutakursen mellom warranten og underliggende verdipapir.

Likviditetsrisiko

Det kan ved enkelte tilfeller være vanskelig eller umulig å handle warrants. Det er naturligvis en stor risiko dersom du ikke får solgt warranten når du ønsker det. Dette kalles likviditetsrisiko og kan oppstå for eksempel ved kraftige bevegelser i underliggende verdipapir, der handelen i underliggende verdipapir er stoppet, relevante markedsplass har tekniske problemer eller market-maker kan ikke stille pris (Bid/Ask). Market-maker kan også velge å begrense volumet og øke spreaden.