Utbytte i bankaksjer og -egenkapitalbevis
Bank og finans er en attraktiv sektor for investorer på jakt etter aksjeutbytte. Her får du en innføring i utbytteinvestering innen «utbytteyndlingen» bank.
Del med andre
Pareto Securities
No
Hva som er et fornuftig utbytte for et selskap å betale ut varierer fra bransje til bransje. Et selskap som ikke behøver særlig kapital til videre vekst kan velge å betale hele overskuddet til aksjonærene, mens et selskap tidlig i en vekstfase trenger kontantbeholdningen til å vokse videre.
Sektorer som gjerne betaler utbytte er typiske verdisektorer som bank og finans, retail/konsum og telekom. Volatile sektorer som shipping og olje og gass kan også betale rause utbytter i gode tider. Bankanalytiker Vegard Toverud forteller at det er mange årsaker til at bank- og finanssektoren er en stabil utbytteleverandør:
- Banker er ikke nødvendigvis spesielt rause med utbytter, men de fleste bankene er ganske stabile selskaper. Kapitalstrukturen og kravene er også annerledes for banker enn for de fleste andre selskap. Der banker og obligasjonsinvestorer ofte setter finansielle krav til selskaper, er kravene for banker for det meste knyttet til regulatoriske krav. Sentralt blant disse er kravene til kapital, sier han.
I tillegg er banker og finansforetak er som regel lønnsomme selskaper som bygger kapital.
- Denne kapitalen kan de velge å benytte til videre vekst, gitt de regulatoriske kravene de har eller betale ut dette som utbytte til sine aksjonærer. Sparebankene deler som regel ut tilsvarende beløp som gaver til lokalsamfunnet eller kundeutbytte tilbake til kundene. De siste to elementene gjør at ønsket om stabile utbytter trolig er større enn for en del andre selskap. Verdiene av gavene, og spesielt kundeutbytte, er høyere etter vårt syn hvis det er stabilt og noe som lokalsamfunnet og kundene kan regne med, sier Toverud.
Vi har analysedekning på de fleste noterte banker og egenkapitalbevis i Norge. Dette er direkteavkastningen vi estimerer at bankene vil ha for 2021:
Selskap | Yield |
---|---|
Komplett Bank | 7,10 % |
Pareto Bank | 6,40 % |
Bank Norwegian | 6,10 % |
DNB | 6,10 % |
Sparebanken Vest | 5,10 % |
Sparebanken Øst | 4,90 % |
Sparebank 1 Nord-Norge | 4,90 % |
Sbanken ASA | 4,90 % |
Sandnes Sparebank | 4,70 % |
Sparebanken Møre | 4,60 % |
Storebrand | 4,50 % |
Sparebanken Sør | 4,50 % |
SpareBank 1 Østlandet | 4,50 % |
Gjensidige Forsikring | 4,40 % |
Protector Forsikring | 4,40 % |
SpareBank 1 Østfold Akershus | 4,30 % |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | 4,20 % |
Sparebank 1 SR-Bank | 4,20 % |
Sparebank 1 SMN | 4,20 % |
SpareBank 1 BV | 3,70 % |
B2Holding AS | 2,20 % |
BRAbank | 1,40 % |
Hoist Finance AB | 0,40 % |
Tabellen viser anslått/annonsert utbytte som ventes utbetalt i 2022 (inntjent i 2021) i prosent av aksjekurser (dividend yield) pr. 07.04.2021. Vi understreker at dette er anslag (estimater) per 07.04.2021, som ofte blir endret utover året i takt med utviklingen i selskapene.
Her gir vi en oversikt over aksjene våre norske analytikere dekker som vi estimerer at vil betale utbytte for 2021, uavhengig av sektor.
Et tveegget sverd: vekst og utbytte
Når selskaper skal betale utbytte til aksjonærene må pengene komme fra et sted. Utbytteutbetaling reduserer egenkapitalen i selskapene og gjør mindre kapital tilgjengelig for videre vekst. Dette gjelder også for banker.
- Man må være oppmerksom på avveiingen mellom utbytter i dag og vekst og dermed forhåpentligvis høyere utbyttekapasitet i morgen. Bankene bør hele tiden sørge for å ha en tilstrekkelig buffer til kapitalkravene. Kostnaden ved å bryte disse kravene er ofte betydelig. Siden bankene ofte har en god organisk vekstevne ved sin lønnsomhet blir det opp til bankens ledelse og styre å vurdere hvor mye av den egengenererte kapitalen som skal benyttes til videre vekst og hvor mye som skal betales ut i utbytter. Dette er ikke så ulikt andre bransjer, sier Toverud.
Det som skiller bank fra andre sektorer i forbindelse med utbytteutbetalinger knytter seg til en skjevdeling av utbyttemidlene.
- Investorer bør følge med på skjevdelingen som noen sparebanker uheldigvis fortsatt gjennomfører. Dette foregår ved at utbytteandelene for egenkapitalbevisene er høyere enn for samfunnskapitalen. Konsekvensene av dette er at egenkapitalbeviseierne mister eierandeler i banken. Hvis man sammenlikner utbyttene i disse bankene med utbytter i andre banker, må man huske på å justere for tapet av eierskap, sier Toverud.
Her kan du lese mer om skillet mellom aksjer og egenkapitalbevis.
Del med andre